Det er underlig stille i heimen.... Stua er rydda, håndklær og pledd vaska og gulvet er vaska. Flasker, engangssprøyter i ulike størrelser og varmeflasker er rydda vekk. Søppela kasta. Bare vekta og notatblokka ligger framme. Notatblokka med vektskjemaet som etter hvert fikk flere og flere uskrevne rubrikker...
Og jeg kan sette meg ned å ta inn over meg hva som har skjedd siste halvannet døgnet. Det er bare trist. Veldig trist! Fra å være en aktiv og tilsynelatenede frisk gjeng- til en etter en blir slappe, vil ikke ta til seg mat, og til slutt ikke orker mer. Kiara- den "kviteste" og rolige som la seg så tilfreds oppi halsgropa- var den første som ble dårlig. Tiltross for iherdig forsøk på å få i henne mat og holde henne varm gikk det ikke. Så gikk det slag i slag... Simba- store fine gutten som var den første som så dagens lys og oppkalt etter selveste Løvenes konge! Og så Nala. Scar- som hele tiden spiste godt ble den neste. Han ble omhyggelig passet på av Martine hele kvelden, fikk tilslutt slippe i hennes fang med Løvenes konge på tv'n.
Lille Mofasa- den minste av de sju fikk den siste stunna sammen med Anna og Nelli.
Nå gjenstår det bare å se om Sarabi og Zazu vil klare seg. Kjenner et lite stikk av glede hver gang jeg hører smattelyder og ville protester fra valpekassa, samtidig som jeg stadig vekk er oppi og sjekker tilstanden til de to nurkene som er igjen. Jeg håper det går bra, men tørr ikke tro det.
Hva det skyldes vet vi ikke. Begynner likevel å få en hvis formening om hva dette kan skyldes. Men uansett hva det er, er dette det værste vi har vært borti som oppdrettere.
Det skal da ikke være slik!
