Gjengen!

Her er velkomstkomiteen som stiller opp hver gang de hører det går i døra!

Uansett hvor stille man prøver å komme seg inn- det nytter ikke; du er hørt! Og da stiller de velvillig opp for å studere nykommingene.

Mat som kjæm? Eller andre kjenninger?

I dag fikk de besøk av Enja. Noen har hun hilst på ved korte møter gjennom nettingen, men nå har ho fått komme inn å hilse på alle. Forsiktig og fin går ho oppi til valpene, og blir utforsket av godt som alle ni. Mor Tyra syns det var helt greit.

Flere har nå har vært ute i gluggen og kikka ut. Går vel ikke lenge før de tar steget helt ut på egenhånd!

Eva

Storfint (?) besøk i kveld!

Har seg nå en gang slik at har man hund- varsles det når noe fremmed kommer på besøk. Dette var også tilfelle i kveld da disse to dukket opp på jordet rett innafor hundegården. Laika var ikke sein om å si ifra! Det var heller ikke vanskelig å høre at det ikke var vanlig besøk. Er vel ikke den fuglen som kan skryte på seg den vakreste sangen... Men kanskje den høyeste?!?!?

Eva

Rena- utstillinga- 24.april 2010.

I dag var det tid for årets første utstilling. I strålende solskinn på Rena stilte vi med to hunder i dag; Herravare Minna som stilles i brukshundklassen, og Bureiserens Enja som stiller i junior. Sjøl om vi hadde et lite håp om cert i dag, lykkes ikke det. Men 1. premie ble det.

Enja viste seg bra fram i dag, beveget seg bra i ringen og fikk veldig bra kritikk. 1. premie på ho også. Men når pelsen er ett eneste kaos på grunn av røyting, var det ikke mere å hente enn det, endte på 2. plass blant juniorene. Men det er vi fornøyde med.

Artigt også at Bureiserens Erke, Enjas bror, fikk 1. premie. Lille Erke- som er blitt STOR!

Bureiserens Erke (Eier: Inge Staum)

Bureiserens Egon stilte også i dag: fikk en 2.premie, men med en fin kritikk. Kanskje bedre neste gang.

På turen hjem måtte vi stoppe å se om Castor Fiber var hjemme, men han var ikke å sjå. Artigt å sjå for både liten å stor, har ikke så mange beverhytter oppi Heidal...

...åsså måtte vi plukke med oss noen hestehov- ett sikkert bevis på at våren er kommet!

Valpene vokser til, og er nå nesten 2 1/2 uke. Enda består livet stort sett av mat og søvn, men en økende aktivitet i valpekassa er merkbart. De siste dagene var det flere som har klart å komme seg ut av kassa, og det var ikke vanskelig å høre!



Valpene og Tyra er nå flyttet ut av stua, og i eget hundehus. Veldig trivelig og spennede å ha dem inne, både for liten og stor i huset. Men det skal vel heller ikke legges skjul på annet enn at det var godt å få dem ut nå når de begynner å bli "så store", og fått tatt en skikkelig vask i stua.

Enja fikk også lufta seg en tur i går, lar seg ikke be to ganger når det gjelder å springe en tur! Enda ligger det mye snø på jordet, fint "skåråføre" å løpe på.

Mye som skal utforskes, nye lukter, nye inntrykk.

En furukvist- den kan vi rulle oss på.

Et bein fra ett eller annet som vi kan gnage litt på.
Og sjøl om det blåste en del, var det fint å drikke kaffe i lag med "hogstkaren" (Jon Reidar) borti morken. Trivelig å sitte slik mellom nedfelte trær og kjenne lukten av furu og "hogst".

Jon hadde sett ein råbukk da han kom med traktor , og jammen rusla han ikke forbi mens vi drakk kaffe. Vi har mye fint i ute i Guds frie natur!

Så hvorfor ikke ta med dette diktet av Inger Hagerup:

"Kort møte"

Bunnløst var rådyrets blikk da det så meg.
Foten fikk vinger av skrekk.
Bare et øyeblikk stirret det på meg.
Så fløy det dansende vekk.

Frihet og flukt. I hvert svevende hopp
Skjønnhetens edle balanse.
Hvordan må gleden i rådyrets kropp
Være når skrekken kan danse?

Eva

Mor! E såg øugun henna!!!!

Så i dag kan man vel si at iallefall noen av valpene bokstavelig talt har sett dagens lys. Og da var ikke Martine sein om å si ifrå!

Etter at jentene våre kom hjem frå påskeferie i Kirkenes, har vi fått stor hjelp til å holde orden på valpene. Ivrige og dyktige små hender er med å sørger for mat til både store og små, lufting av "mor", stell av valpekassa, og ikke minst kos. Men kanskje like viktig: navn. Martine var ikke sein om å døpe veslejenta vår: Flora! Å hva passer vel bedre nå denne tida- når våren står og higer etter å få slippe til. Anna er kjempedyktig med de større hundene, og går gjerne ut med mat.

Ellers hersker fred og ro i valpekassa. Verden består stortsett av mat og søvn, mat og søvn...

...godt å ha noen å ligge tett inntil.

Eva

Påskeaften!

Det er nå 3 døgn siden de 9 små kom til verden, og alle lever i beste velgående! Og det må vel sies at de står i sentrum i dette huset om dagen. Men enkelte ganger må andre ting også gjøres, f.eks. litt støvsuging, og hva er vel da mere naturlig enn ei kasse til oppbevaring- nøye overvåket av ei oppvakt mor! Her holdes alt under oppsikt ja!

Etterpå må vi ha ei lita "varetelling" for å forsikre at ingen ble med i støvsugeren. Å jammer var de der alle sammen!

Noen har nok fått litt meir oppmerksomhet enn andre... Lille-jenta vår har helt frå fyrste kvelden fått litt ekstra med næring. Nå har ho virkelig forstått hva som skal skje, og suger seg fast der ho får tak om ikke flaska er klar!

Og etterpå er det en tur på vekta- nå peker den bare en veg; oppover!
Så kan man på nytt nyte varmen fra de STORE søskenene!Å man kan vel si at sånn går nu dagan her i huset. Ønsker dere ei fortsatt god påske!

Den siste dagen i mars ble denne magen...

...forvandlet til disse små!

I løpet av natta fikk Tyra sine 9 små valper, 6 tisper og 3 hanner. Den første valpen, ei lita tispe, starta livet midt på stuegulvet. Om sant skal sies er det vel den minste valpen vi har hatt, med sine 260 gram. Til sammenligning var gjennomsnitten på de som kom etter 417 gram... Men med hårføner og varmeflaske for å bli tørr og for å få varme inn i den lille skrotten, og litt energi frå flaske ser det ut til at den lille jenta klarer seg bra- iallefall så langt. Ellers gikk alt greit! Nå herker det ro og fred i valpekassa, og det er et godt tegn. den eneste bekymringa de nå har, er finne igjen plassen sin tettest inntil mor (- og varmen) etter å ha blitt "kvisa" vekk av noen andre...