Bureiserens kennel: Et begivenhetsfullt år hos Bureiseren.

Rart å tenke tilbake- et år går jammen fort... Å mye har skjedd på bruket de siste 12 månedene;

Januar: Vi bestemmer at Tyra skal ha nytt valpekull, og valgte denne gangen å bruke Mikko, etter gamle Sessan- selveste matrona vår. Mikko var hos oss ei ukes tid- et utelukkende positivt besøk. Anna og Martine var ikke helt sikre på om Per Ola skulle få han tilbake... Men dette oppholdet ga resultater, og 9 flotte små kom til verden. Lille Flora ble en liten utfordring- liten og kald, men ho klarte seg fint og ble ei tøff lita dame. Kanskje ikke av de peneste eksteriørmessig, men pytt pytt. Alle valpene fikk tilslutt nye hjem, selv om Flora og Frigg var her på bruket til i høst.

Først i juli fikk vi- ikke bare nytt blod, men også ny rase inn på bruket. Jeg reiste til Sparbu, til Kennel Mi- Mio og henta lille Nelli, springeren vår. Ei aktiv lita dame, som er "innehund", har "snusenese" og er ekstremt matglad. Vi har hatt mange fine opplevelser sammen i høst, både i skogen på turer, etter spor og på kurs. Og skal ikke legge skjul på at jeg er spent på hvor vi ender...

Omkring august kom Della- krølltoppen av en spansk vannhund. Og selv om ho ikke hører til "vår del av huset", er ho et aktivt innslag på bruket, en trivelig turkamerat og aktiv lekekompis til Nelli.

Vi bestemte oss også på denne tiden å ta siste kullet på Tyra. Dette endte med at ferieturen gikk til Hedesunda i Gävle. Der fikk Tyra "hospitere" hos Robert Wallner, sammen med Dundermyrens Rozz. Dette ga 8 valper, men en måtte desverre gi tapt. Tyra har stort sett gitt flotte valper, men dette var nok kronen på verket, og far sjøl var hadde veldig vondt av at han skulle hatt en valp sjøl. Men etter noe sund fornuft gikk vi for å selge alle, og vi sitter med gode følelser for at alle kommer til å få det bra hos sine nye familier. Nå skal Tyra pensjoneres fra avlen, og få være jakthund på heltid igjen.

Enja har hatt ei fin utvikling på seinvinteren, med flere elgfall. Det blir spennende å se om det løsner skikkelig til høsten.

Så var det Laika da, som må vel sies å ha fortsatt der ho slapp i fjor. En fantastisk jaktsesong- med både hjortefall og mange elgfall. Og nesten ikke en jaktdag uten uttak og los. Etter sine to jaktprøver i fjorsesongen ble det uttak til NM-løshund. Selv om det ikke ble pall-plassering, lar det seg høre med en 5. plass blant 25 av norges beste elghunder. 2 dagers samla prøve på Hedemarken, resulterte i 1. premie, og dermed var championatet i boks. Og etter at ho hadde en 1. premie i Sverige i januar, kunne ho nå tittelere seg som NJCH SJCH Herravare Minna, i en alder av drøyt to og et halvt år! Ho vant også Klubbkampen i den Svenske björnhundklubben. At det misslykkes i Finland nå i desember kan man vel si var litt synd, men det skulle ikke forundre meg om det blir en ny tur over Østersjøen.